Hvordan kan offentlige tjenester forbedres?

Samlet sett er nasjonen Norge i form av kommune og stat den største sysselsetteren i landet med nesten 900,000 ansatte. Norske enkeltkommuner er (i de fleste tilfeller) den største arbeidsgiveren lokalt og sørger for at helse, skole, vedlikehold, kultur, administrasjon og andre essensielle tjenestetilbud når frem til innbyggerne. Men samtidig opplever denne viktige sektoren store problemer med å forbedre disse tjenestene og henge med i det digitale skiftet. Hvorfor er det slik?

Noe av årsaken kan være å finne rom i budsjettene til alle ønskede tiltak, for det kan være svært kostbart å skulle gjennomføre prosjekter for digitalisering og effektivisering. Det er ofte behov for ekstern kompetanse og grundige vurderinger før prosjekter kan iverksettes. De interne teamene har også for mange prosjekter på ventelisten. Så hvilke prosjekter skal man prioritere når det er så kostbart og tidkrevende bare å kartlegge hvor man skal begynne? Hvilke endringer gir mest igjen for innsatsen og ressursene man legger inn?

Tjenestedesign i offentlig sektor følger mye det samme prinsippet som forbedring av arbeidsprosesser i næringslivet. Man kartlegger hvordan ting blir utført av de ansatte, hvem gjør hva, med hvilke systemer og verktøy. Dette gjøres gjennom intervjuer av ansatte som er involvert i prosessene på ulike nivåer. Men dette arbeidet er som nevnt svært tidkrevende og kostbart, noe som gjør at det fort faller utenfor budsjetter, kvaliteten lider og forbedringer som innbyggerne venter på tar lang tid å få på plass.

Disse problemene har vi løst!

Automatisering av kartleggingen.

Det er altså kritisk at de som jobber med tjenestedesign eller virksomhetsstøtte i stat eller kommune får tilgang på kraftige verktøy som gir de verdifull innsikt uten at det tar for lang tid eller tømmer budsjettene for verdifulle ressurser. Måten det kan gjøres på er å supplere interne team eller innleide spesialister med kunstig intelligens for å ta unna det tyngste manuelle arbeidet, som er å intervjue ansatte, samle informasjon og sammenstille alt til prosessmodeller. Rett og slett bygge dokumentasjon som ligger til grunn for enten vellykket digitalisering eller effektivisering. Kort sagt, forbedre de offentlige tjenestene.

Gridd GO gjør dette på en helt ny måte som effektiviserer den tunge kartleggingen med opptil 94%. Dette får vi til ved å automatisere og erstatte konsulentens manuelle arbeid med en kunstig intelligens trent opp til å kopiere arbeidsmetodene og så utføre dem tilnærmet ubegrenset.

Hva blir resultatet for offentlige virksomheter?

Når kartleggingen er fullført sitter man igjen med en grundig og dokumentert innsikt i hvordan tjenesteområdet opererer. På tvers av avdelinger og funksjoner. Denne innsikten kommer i form av en rapport som fremhever utfordringer, flaskehalser og løsningsforslag på hvordan man gjennomgår en vellykket endringsprosesss.

Denne rapporten fungerer også som dokumentasjonsgrunnlag for en eventuell leverandør virksomheten velger å kjøpe nytt datasystem eller teknologi fra. Leverandøren kommer da til “dekket bord” i form av veldokumenterte prosesser og nåtidsbilde av det de skal jobbe med. Samlet sett kan man forvente at det offentlige ikke bare digitaliserer raskere, men totalkostnaden blir betydelig redusert. Til glede for brukere av tjenestene og de som jobber med å levere de.